– Nå er vi fryktelig spente på avgjørelsen. Vi synes dette er et godt prosjekt og håper at den forståelsen også blir med inn i den politiske prosessen, sier Harg. – Nå har man kommet så langt at rent teknisk er prosjektet klart for realisering, men økonomisk er dette avhengig av støtte fra myndighetene. Det avgjøres tidligst i statsbudsjettet for 2021.

Kvalitetssikrer rapporten

Politikerne skal ta stilling til to prosjekter, ett ved forbrenningsanlegget ved Klemetsrud og ett ved Norcems sementfabrikk i Brevik. Parallelt med fangstprosjektene har Equinor, Shell og Total gjennomført forprosjektering av en løsning for transport- og lagring av CO₂ i havbunnen. Gassnova er myndighetenes redskap for karbonfangst. Peritis oppdragsgiver er Norcem, som igjen forholder seg til Gassnova.

Harg har jobbet sammen med Torstein Ingvaldsen fra ILF og Erik Prytz fra Marstrand. Trioen har vært Peritis team for å dekke oppgaven med navnet «Overordnet kostnadsestimering».

– Vi har fulgt prosjektet løpende siden august i fjor, men sammenstilling av kostnader er noe som skjer mot slutten av slike prosesser. Det betyr at den mest hektiske arbeidsperioden for Peritis team har vært i sluttfasen rett før og rett etter sommerferien, forteller Harg. – Det har vært et ønske fra Norcem at vi skulle være tett på prosjektet og gjøre løpende vurderinger gjennom prosjektperioden. Dette er ikke bare en regneøvelse, det handler om å forstå prosjektet, ikke minst fordi det har vært vår oppgave å beregne usikkerheten. Det er en viktig del av beslutningsgrunnlaget og forutsetter et tett samarbeid med de som står for teknologien.

– Dette er et stort prosjekt med mange tunge aktører involvert, f.eks. Aker Solutions, Norconsult, Norsk Energi, FLSmidth og Norcem. De ulike aktørene jobber med tekniske og økonomiske beregninger, forklarer sivil­ingeniøren. – Vår oppgave har vært å sy dette sammen til en totalitet. Vi har presentert prosjektets totalkostnad inn i rapporten.

Periti-trioen har også gjort en evaluering av teknisk modenhet. Teknologiens egnethet har andre vurdert. – Vi har gjort en vurdering av modenheten, det vil si hvor mye av det tekniske grunnlaget og hvor mye av det økonomiske grunnlaget er vel fundert.

Første gang det jobbes med en sementfabrikk

Karbonfangst er ikke noe nytt, men det er første gang noen jobber med CO₂-fangst fra røyken til en sementfabrikk. Norge er også det første landet der hele kjeden fra fangst til lagring blir etablert som en integrert del i verdikjeden. Dette kan bli Norges bidrag til å løse klimaspørsmålet i Europa.

– Hvor spesialisert er teknologien dere jobber med?

– Teknologien kommer fra Aker Solutions og kan med tilpasninger benyttes i mange sammenhenger. Vi har jobbet med å tilpasse teknologien til å fange CO₂ fra røykgassen fra sementproduksjon. Lykkes vi, er det mange tilsvarende fabrikker som kan ta i bruk vår løsning. Dette er et demonstrasjonsprosjekt som skal vise at teknologien kan anvendes i industriell skala, og i vårt tilfelle i sementindustrien.

Avhengig av statlig støtte

– Hvorfor er ikke industrien i gang med karbonfangst allerede?

– Svaret er knyttet til økonomi, sier Harg. – Det er billigere å slippe ut CO₂ enn å fange CO₂. Teknologien er klar, men det må etableres systemer som legger kostnader på CO₂-utslipp. Karbonfangst må gi resultater på bunnlinjen. Når det skjer, vil dette prosjektet være en spydspiss. Målet er at det etter hvert skal bli et forretningsområde å fange og lagre CO₂. Det skjer når kostnadene for å slippe ut CO₂ blir høyere enn fangst og lagring.