Det er mye som er leit og trist for tiden. Klimakrise og naturkatastrofer globalt. Krig og elendighet kontinentalt. Pølser og politikk lokalt. Mye greier – kort fortalt.

For meg er det likevel vanskelig å se mørkt på livet om dagen. Vi går tross alt mot lysere tider, ja til og med i Bergen skinner solen i skrivende stund! Da er alltid konemor i godt humør. Happy wife – happy life! På toppen av det hele er business hyggelig om dagen – både generelt i markedet så vel som selskapsspesifikt i TS Group. Økende etterspørsel etter norske oljeekvivalenter driver etterspørselen etter input-faktorer opp samtidig.

Den utvidede og strategiske satsingen rettet mot alternative energikilder kommer i Norge i tillegg til olje og gass, ikke istedenfor. Begge deler tror jeg er bra, både for Norge og Europa for øvrig. Historierike lesere vil herunder anerkjenne at alle de industrielle revolusjoner den vestlige verden har skapt hittil, like fra versjon 1.0 på 1700-tallet til 4.0 på 2000-tallet – har bygget på forutsigbar og konkurransedyktig tilgang til energi. Uten den faktoren som del av ligningen går aldri regnestykket opp. Man kan i et slikt perspektiv aldri ha for mye energi. Man kan ha nok – eller for lite. For lite energi vil alltid lede til det motsatte av hva vi har opplevd i Norge de siste 50 årene. Altså stagnasjon, fattigdom, krig og elendighet.

Å være del av et selskap som leverer kompetanse til industrielle aktiviteter i Norge føles simpelthen riktig så behagelig om dagen. Så vet vi alle som har vært med noen år at ingen trær vokser inn i himmelen. Og i retrospektiv kan vi fastslå at dette spesielt gjelder olje- og gassindustrien. Dette kommer likevel til å bli bra uansett, tenker jeg. Etterslepet innen infrastruktur, helse og omsorg og boligutvikling for å nevne noen eksempler vil ikke bli mindre i kommende år her til lands. Og penger til å gjøre noe med disse utfordringene har vi jo nok av i Norge.

Jeg er ganske så sikker på at vi rimelig snart slutter å eksportere våre klokeste hoder og mest arbeidsomme hender til Sveits. Jeg tror også at den håpløse retorikken, det å nedsnakke folk som går den ekstra milen og skaper noe ekstraordinært i radikale kretser, fort faller på sin egen urimelighet. Og jeg har for min del allerede konkludert med at det, for den fremadstormende generasjon Z, blir helt uviktig om de jobber i stat eller privat, kontraktør eller bemanningspart, i Bergen eller på Bali. Så lenge det er ordnede forhold, forutsigbare rammer og bærekraftige betingelser er resten bare politikk!